Hull i not representerer drøyt en tredjedel av alle rømmingshendelsene. Videre har relativt mye fisk rømt fra sjøanlegg som følge av at øverste del av not har havnet under vann (24 %). Det har også vært flere tilfeller av rømming fra landanlegg (11 %). I tillegg har flere rømmingshendelser skjedd under transport av fisk til og fra anlegg, og ved håndtering av fisk på anlegg (lusetelling mm), men disse involverer et begrenset antall rømt fisk.

Årsaker

Viktige årsaker til hull i not og rømming har vært slitasje på nota fra hanefot i fortøyning og bunnringkjetting, og riveskader som følge av håndtering av lodd og trenging av fisk med kulerekke i forbindelse med avlusing. Slitasjeskader på not fra hanefot og bunnringkjetting har oppstått i forbindelse med uvær og sterk strøm, i områder hvor nota buler ut på le side. Kontakt mellom not og hanefot har skjedd som følge av slakk fortøyning i forbindelse med at dragging av anker og ankerlinebrudd under uvær.

Av andre årsaker har det vært større enkelthendelser som involverte svikt i senterring i not, en løs notkrok og feil innfesting av leppefiskskjul som har ført til hull i not og rømming. I tillegg har det vært flere rømmingshendelser som skyldes at propeller på fartøy har revet hull i nota.

Videre har det vært tilfeller der øverste del av not har havnet under vann og at fisk dermed har svømt ut av merda. Dette har hovedsakelig skyltes brann på flytekrage, svikt i forankring som har ført til kollaps av anlegg, samt krengning av en ny type oppdrettsanlegg.

Rømming fra landanlegg har særlig vært knyttet til åpne avløp, som følge av sviktende eller manglende sikring, men også skader og hull i kar.

Ekstrautstyr, slitasje på not og korrosjon i stålkomponenter

Stadig mer utstyr brukes i eller ved nota, og en bør være oppmerksom på at dette kan øke faren for hull i not og rømming. En rekke tiltak for sikker bruk av ekstrautstyr et foreslått. Bruk av risikoklassifiserte sikkerhetssoner for ekstrautstyr i og rundt not kan bidra til å hindre hull i not, og dermed rømming.

Den vanligste årsaken til slitasje er at nota kommer i kontakt med annet utstyr på oppdrettsanlegget. Laboratorietester viser at not-impregnering og andre notlinmaterialer kan bidra til å øke notlinet sin motstand mot slitasje.

Nøter og luseskjørt er hovedsakelig lagd av plastmaterialer, men det er vanligvis en stålring i senter av notbunnen der tauene samles og festes. Stålkomponenter er også i bruk i loddsystem og i festepunkt i luseskjørt. I flere tilfeller har oppdrettere erfart at disse stålkomponentene har rustet, og det har oppstått brudd etter kun få måneder i sjøen. Kun stålkvaliteter med høyt innhold av krom (som superdupleks) er anbefalt for ubeskyttede stålkomponenter som er permanent neddykket eller i skvalpesonen i havbruksanlegg. Lavlegert stål kan beskyttes med offeranoder og belegg.

Les mer i rapporten om Tekniske årsaker til rømming.

Heidi Moe Føre, juni 2019