Risikobasert styring er det styringsprinsipp som har vært benyttet i offshore petroleumsindustri de siste drøye 15-20 årene. Risikobasert styring innebærer i praksis at man fokuserer ressursene der risikoen anses for å være størst, og der man kan forvente størst virkning av tiltak. Dette prinsippet kan benyttes ved plassering av ekstrautstyr i merd, der ulike sikkerhetssoneklassifiseringer (grønn, gul eller rød) angir hvor risikoen er størst.

En sikkerhetssone er ikke nødvendigvis et fysisk avgrenset område, men det kan være et område hvor ulike tekniske, operasjonelle og/eller organisatoriske tiltak må utføres. Ulike soner kan derfor ha ulike krav til hvilke tiltak som bør utføres. Grønn sone anses som sikker forutsatt at standard prosedyrer følges. I gul sone kan det være akseptabelt å plassere utstyr under gitte forutsetninger, f.eks. krav til hyppigere inspeksjonsintervall, krav til vær-/lysforhold. I rød sone bør man vurdere ytterligere risikoreduserende tiltak, for eksempel forsterkning av not som bruk av dobbelt notlin ved dødfiskpumpe. Soneinndelingen må ta hensyn til at både utstyr og not kan bevege seg mye ved kraftig strøm og hardt vær.

Sikkerhetssonekonseptet kan videre også tenkes anvendt for ulike operasjoner oppi not/i nærheten av not eller for fartøysoperasjoner i anlegget.

Figur 1: Forslag til risikoklassifiserte sikkerhetssoner ved not (Skisser: Cecilie Salomonsen). Øverst: Not og sikkerhetssoner i stille vann. Nederst: Not som deformeres i strøm.