Ansatte som har opplevd rømming i perioden 2015-2017 har deltatt i intervju om utvalgte rømmingshendelser. Intervjuene viser at bakenforliggende årsaker til rømming kan være knyttet til:

  • Menneskelige faktorer, kommunikasjon og samhandling
  • Planlegging og ansvarsfordeling
  • Bemanning og arbeidstid
  • Opplæring
  • Valg og vurderinger i tidligfase
  • Prosedyrer og rutiner
  • Erfaringsoverføring og læring
  • Økonomi og regulering fra myndigheter

For å lære av tidligere hendelser er det viktig å kartlegge både tekniske og bakenforliggende årsaker til rømming. Da har man et godt utgangspunkt for å vite hvilke tiltak som må gjøres hvor. Det kan være ute på anleggene, men det kan også være endringer som må gjøres av ledelsen på landsiden. Eksempler på tiltak:

  • Oppstartsmøter hvor man vurderer rømmingsfare i forkant av store operasjoner
  • Lære av det som skjer på egen og andre lokaliteter
  • Gode prosedyrer tilpasset arbeidet og lokaliteten
  • Involvere ansatte i anskaffelse av utstyr, gi opplæring i bruk og mulighet for å øve
  • God dialog mellom utstyrsleverandører og oppdrettere

Rapporten "Menneskelige og organisatoriske årsaker til rømming av oppdrettslaks og regnbueørret" beskriver årsaker og tiltak nærmere.

En oversikt over årsaker til rømming de siste årene finnes i sjekklister for rømming.